Halvparten av kvinnene fra Etiopia jobber. Fire av fem fra Somalia gjør det ikke.

Hvorfor så stor forskjell på yrkesaktivitet blant kvinner med bakgrunn fra de tre nabolandene Etiopia, Eritrea og Somalia?

Etiopiske kvinner er ambisiøse og vil klare seg selv, sier Wolela Haile som selv har jobbet så å si siden hun kom til Norge.

Halvparten av kvinnene med bakgrunn fra Etiopia er i arbeid. Kvinner fra Somalia ligger helt på bunn med drøyt 20 prosent, mens eritreiske kvinner ligger midt imellom.

Dessuten lykkes kvinner fra Eritrea best, og de somaliske kvinnene dårligst, blant dem som skal over i arbeid eller utdannelse etter det obligatoriske introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.

Det viser Fafo-rapporten «Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver» fra 2011.

Etiopiske: Ambisiøse

Kvinner fra de tre landene peker på sammensatte årsaker.

Wolela Haile (40) fra Etiopia blir overrasket over at det er såpass store forskjeller. Hun er informasjonsansvarlig i Selam Etiopisk Kvinneforening i Norge, og ansatt som rådgiver i Helsedirektoratet.

- Jeg kan ikke uttale meg om somaliske eller eritreiske kvinner, men etiopiske kvinner som kommer hit, er ofte utdannede. Etiopiske kvinner er ambisiøse og vil klare seg selv.

Les også: - Noen innvandrerkvinner er ikke orientert mot å jobbe  

Etter at hun kom til Norge for flere år siden, jobbet hun som renholder og pleieassistent før hun tok en bachelor i folkehelse i Australia og en master i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo (UiO). Men hun synes andelen fra hennes hjemland som står utenfor arbeidslivet, er for stor. Hun kjenner mange som sliter med å få seg jobb, til tross for utdannelse og kompetanse.

Eritrea: Selvstendig

Genet Rezene (43) fra Eritrea er medlem i Eritreisk kvinneunion, og er ansatt som konsulent ved et barnevernsenter i Oslo kommune. I likhet med de fleste kvinner fra Eritrea hadde hun grunnskole da hun kom til Norge. Hun mener det kan forklare noe, dessuten at mange har tatt høyere utdannelse etter at de kom til hit.

Rezene kom i 1987 og jobbet blant annet i barnehage før hun tok en bachelor i sosiologi ved UiO.

- Det er en viktig verdi i eritreisk kultur å brødfø seg selv. Hvis vi bor i Norge, må vi bidra til samfunnet. Det har vi lært fra vi var små. Vi har lært at kvinner kan gjøre hva som helst.

Hun påpeker dessuten at det har vært viktig at eritreere som kom tidlig, har vært døråpnere og støttespillere for dem som kom senere.

Somalia: Svakt utgangspunkt

Ubah A. Aden fra Somalia er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, og er ansatt som rådgiver i IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Hun ramser opp flere mulige årsaker til at så få er i jobb:

Mange somaliske kvinner er aleneforsørgere for flere barn. Mange er analfabeter, fra et land som har vært i krig i over 20 år, og hvor skriftspråket ikke ble innført før i 1970. Deres yrkeserfaring teller ikke her.

- En dame som har jobbet på markedet hele livet, eller drevet klesbutikk, er plutselig null i Norge. Det er ikke noe i den somaliske kulturen som hindrer at kvinner kan jobbe, sier Aden.

Ikke religion

For noen muslimer er religion og arbeid med svin og alkohol et dilemma,men Haile og Rezene som er kristne, er enige med muslimske Aden i at religion ikke forklarer forskjellene.

- Jeg kjenner også eritreiske, muslimske kvinner som er i arbeid, sier Rezene.

Aden mener at dem som formidler jobber, må forklare folk bedre hvorfor de må jobbe, og på en måte som ikke er nedlatende, slik at brukerne ikke kommer i forsvarsposisjon.

- Jeg møter folk som er desperate etter å komme ut i arbeid, sier hun.

Lavere forventninger til somaliere

Forskjellene kan skyldes at arbeidsgivere har lavere forventninger til somaliere enn til eritreere og etiopiere, mener forskningssjef Cindy Horst ved PRIO (Institutt for fredsforskning).

Horst viser til en Fafo-rapport som avslørte at arbeidsgivere er skeptiske til somaliere. Horst har i flere år forsket på somaliere i Norge og utlandet, og var medforfatter i en omfattende rapport fra Open Society Foundations om somaliere i Oslo.

Islam

Hun påpeker også at det kan skyldes utdanningsnivået. Det er store forskjeller mellom utdanningssystemene i Etiopia og det krigsrammede Somalia.

- Fordommer mot islam kan være en annen forklaring. De fleste kvinner fra Etiopia og Eritrea er kristne, og møter dermed færre fordommer enn somaliske kvinner, sier Horst.

Ifølge rapporten sliter kvinner med muslimske hodeplagg ekstra hardt for å få jobb, også de høyt utdannede.

Hus og hjem

Somaliaekspert Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, understreker at han ikke har forsket på forskjeller mellom de tre landene, og at han kjenner best til forholdene i Somalia.

- Men jeg har en følelse av at det kan skyldes botid, på kort tid er det kommet mange somaliere til Norge. I det somaliske samfunnet er det dessuten en segregeringstradisjon hvor kvinner er orientert mot hus og hjem.

Han sier at det går an å argumentere for at spesifikke religionsfortolkninger bidrar til de tradisjonelle kjønnsforskjellene.

- Kanskje brukes en bestemt fortolkning av religionen for å legitimere kultur, sier Hansen.