Disse observasjoner villle være interessante om forfatteren snakket om ville aper og ikke om mennesker. Stakkars Etiopiske barn !!!
Forskerne trodde barna, som knapt hadde sett noen skrevne ord tidligere, ville være uforstående til datahjelpemidlene. Men etter bare fire minutter hadde ett av barna åpnet boksen og slått på datamaskinen.
Etter to uker observerte forskerne at ett av barn/barna gikk og sang på alfabet-sangen. Etter fem måneder oppdaget de at barna hadde klart å håndtere operativsystemet Android, slik at de kunne endre på oppsettet på desktoppen på datamaskinene. Nettopp dette hadde forskerne prøvd å unngå ved å blokkere programvaren.
– Alle barna hadde funnet ut hvordan de skulle omgå vårt forsøk på å låse desktop-utseendet. Alle sammen hadde skreddersydde desktopper på sine maskiner, sier teknologisjef Ed McNierney i «One Laptop Per Child» (OLPC) til MIT Technology Review.
– At de klarte dette viser akkurat den kreativiteten, utforskertrangen og oppdagelseslysten som vi mener er viktig for å lære, sier han.
Etter utgivelsen av overnevnte artikkelen MIT Technology Review. rapporterte nesten alle de store mainstream amerikanske og britiske media, også norske , det "fenomenale gjennombruddet" ved å si: :"Etiopiske barn fikk PC-er, begynte å utdanne seg selv"
Jeg har Ingen tvil at noen av dem rapporterte dette ut av et ønske om å publisere noe positivt om Etiopia, mens andre publiserte det uten å nøye undersøke den virkelige implikasjonen.
En grundig undersøkelse av artikkelen avslører at forfatterens forventning om etiopiske barn: iI motsetning til hans påstand, var forventningen faktisk veldig lav.
Atferdsmessig sett er barnas nysgjerrighet og læring gjennom tilfeldig leting nesten universelle handlinger.
I denne forbindelse, foretar ikke artikkelen noe vitenskapelig bidrag.
Intellektuelt sett, beskriver ikke artikkelen det eksperimentet i detaljer.
Hvor mange av dem fikk laptoppene egentlig?
Artiklen oppsummerer ikke de spesifikke prestasjoner av barna for oss så at vi kan sette pris på resultatene. Likevel legger artikklen vekt på barnas evne til å pakke ut gaver og på deres evne til å skrive noen alfabeter.
Intellektuelt sett, beskriver ikke artikkelen det eksperimentet i detaljer.
Hvor mange av dem fikk laptoppene egentlig?
Artiklen oppsummerer ikke de spesifikke prestasjoner av barna for oss så at vi kan sette pris på resultatene. Likevel legger artikklen vekt på barnas evne til å pakke ut gaver og på deres evne til å skrive noen alfabeter.
Disse observasjoner villle være interessante om han snakket om ville aper og ikke om mennesker. Stakkars Etiopiske barn !!!
Jeg finner konklusjonen respektløs.
Siden 600 f.kr fullfører Etiopiske barn en kort tid i tradisjonelle religiøse skoler hvor det blir undervist i lesing og skriving av Geez. (Deres eget alfabet)
Etiopiske barn er nysgjerige som alle andre barn i verden på deres alder.
Forfattere og diktere som ble beundret i Etiopia var en gang svært mye som de barna som dukket opp i overnevnte artikkel.
Var det kansje tilfelldlig at eksperimenten fant sted i en landsby i nærheten av Ambo. Wolenchitti?Fødselssted til den berømte forfatteren Tsegaye Gebre Medhin ,
Jeg forstår ikke hvorfor den etiopiske regjeringen samarbeider og investerer i detter prosjektet.
No comments:
Post a Comment